Norges første illustrerte bok?

av Katrine Kalleklev

På Nasjonalbiblioteket i Oslo finnes mange klenodier: blant annet en norskprodusert rebusbok som ble laget for snart 360 år siden. Boken er unik mye på grunn av sine illustrasjoner. Den gang, som nå, var menneskene opptatt av samliv og relasjoner. Denne boken gir råd om nettopp dette temaet, om enn i gåtefull form.

I 1661 ble det trykket opp en påkostet latinsk rebusbok i Christiania (Oslo), med tittel Cestus Sapphicus. Oversatt til norsk betyr det: «Et kjærlighetsbelte i sapfisk versemål». Kanskje ikke akkurat den enkleste tittelen å forstå, men: kjærlighetsbelte (cestus) henspiller på ekteskapet, og sapfisk (sapphicus) er benevnelsen på rytmen tekstene er skrevet i. Kort fortalt er dette en verseform der tre av verselinjene er like, mens den fjerde er annerledes. Rebusene er nemlig også små dikt. Illustrasjoner erstatter deler av ord, slik at leserne må gjette seg til meningen. Men dette er ingen barnebok. Rebusdiktene er avanserte og vanskelige å forstå uten å være i besittelse av mye kunnskap. Men så var de også ment som underholdende og avslappende lesing – for de lærde. Diktene handler om dagliglivet på landet – og gir flere gode råd til ekteskapet.

Detalj av rebus side 105 i Cestus Sapphicus.

Skrevet og illustrert av prester

Forfatteren var en prest ved navn Niels Thomessøn (1605–1662), fra Toten. Hvis vi gransker tittelbladet under, så finner vi ordene Totensium Pastore – (Toten-prest) – under det latiniserte navnet hans: Nicolao Thomæo. Illustrasjonene inni boken er kobberstikk utført av prestekunstneren Didrik Muus (1633–1706). I følge Norsk kunstnerleksikon tilhørte han en gruppe prester på 1600-tallet som også er kjent for å ha syslet med billedkunst. Til den samme gruppen hørte illustratør av tittelbladet (tittelkobberet), Knud Sevaldsøn Bang (1633–1694). Han var også både prest og billedkunstner, og en god venn av Muus.

Tittelbladet til Cestus Sapphicus (1661)

Leserne får også fasiten

Noen av rebusfigurene. Utklipp fra Cestus Sapphicus/redigert av K. Kalleklev

Boktrykkerbransjens begynnelse i Norge

På midten av 1600-tallet var Norge var underlagt Danmark, og den norske boktrykkerbransjen var i sin spede begynnelse, med trange økonomiske vilkår. Norge var faktisk ett av de siste landene i Europa til å opprette trykkerier, dermed måtte også utstyr og faglærte hentes fra utlandet –gjerne Danmark eller Tyskland. Den første trykkeren hadde etablert seg i Christiania (Oslo) 1643, og det ble bare gitt kongelig tillatelse til én boktrykker i byen av gangen. 18 år senere ble Cestus Sapphicus trykket av Michel Thomessøn. Han kom til Christiania fra Danmark som den fjerde norske boktrykkeren (de tre forgjengerne hans hadde i løpet av disse 18 årene gått konkurs, solgt trykkeriet etter kort tid eller avgått ved døden).

Cestus Sapphicus har historisk blitt regnet som den første illustrerte bok trykket i Norge. Vibeke Roggen setter allikevel et spørsmålstegn bak denne påstanden i sin omfattende studie Intellectual play – word an pictureA study of Nils Thomassøn`s Latin rebus book Cestus sapphicus (2001). For det ble visstnok i Christiania også før 1661 trykket opp bøker med illustrasjoner i – dessuten spør hun om rebusbilder egentlig går under betegnelsen «illustrasjoner»?

Første illustrerte verk – eller ikke: Boken er uten tvil et viktig og rørende stykke norsk kulturarv, og er en av de aller første bøker utgitt i Norge. Og hva som betyr noe for oss i dag, er at Nasjonalbiblioteket i Oslo eier et eksemplar av Cestus Sapphicus – som ble trykket for snart 360 år siden. Og siden den er digitalt scannet i sin helhet, kan alle som vil gå inn og lese/se. Gå til fullteksten her.

Side 19. Cestus Sapphicus

Kilder:

  • Bjerke, Øivind Storm. Didrik Nielsson Muus. Norsk kunstnerleksikon.
  • Kalleklev, Katrine. Michel Thomessøn. Store norske leksikon.
  • Roggen, Vibeke. (2001). Intellectual play – word and picture: a study of Nils Thomassøn’s Latin rebus book Cestus sapphicus: with edition, translation and a corpus of sources. Vol. 1. Oslo.
  • Roggen, Vibeke. Niels Thomessøn. Norsk biografisk leksikon.

En promenade gjennom en magisk stjernehimmel

av Katrine Kalleklev

Den franske tegnekunstnerenog satirikerenGrandville – som levde i første halvdel av 1800-tallet – skapte særegne fantasiverdener. Han er blitt stående som en inspirator for senere surrealister og utøvere innen sjangeren fantastisk litteratur.

Grandville (1803–1847), eller Jean Ignace Isidore Gérard – som han egentlig het, er en av mine favorittkunstnere. Han var en foregangsmann innen moderne bildebokkunst på 1800-tallet og laget også politiske karikaturer, for eksempel i vittighetsbladet La Caricature. Han er særlig kjent for sine surrealistiske, burleske illustrasjoner av blant annet mennesker med dyrehoder og fantasifulle drømmelandskap.

Illustrasjon/bokside fra boken Un autre monde (1844) av Grandville. Kilde: archive.org

Oppvokst i kunstnerfamilie

Han ble født 1803 i Nancy, i det nordøstlige Frankrike. Familien hans var i kunst- og teaterbransjen. Kunstnernavnet Grandville, som han overtok, var artistnavnet til hans skuespillerbesteforeldre. Grandville fikk sin første tegneundervisning av faren sin, som var miniatyrmaler.

Etsning/portett av Grandville, utført av
Émile Lasalle 1840

Som 21-åring flyttet han til Paris, og han begynte å utgi illustrerte humoristiske bøker, også med tekst. Illustrasjonene ble da publisert i form av håndkolorerte litografier trykket opp etter hans originaltegninger. (Litografitrykk var datidens metode for reproduksjon og mangfoldiggjøring, og ble utført ved profesjonelle trykkerier). Han gjorde stor suksess noen år etter, med boken Les Métamorphoses du jour (1828–1829), som inneholder 70 humoristiske scener der han hadde tegnet menneskene med dyrehoder. Tegningene var ment som satiriske kommentarer over den noe snobbete middelklassens Paris. Etter hvert fikk han oppdrag som karikaturtegner for aviser og tidsskrifter, og ble populær.

Les Métamorphoses du jour

Bokillustratør

Fra 1835 gikk han bort fra å være avistegner og brukte tiden mest på å bare være bokillustratør. Han illustrerte flere berømte klassiske verk, som for eksempel La Fontaines fables og Daniel Defoes Robinson Crusoe. Men han fortsatte også å gi ut egne bøker, der han for fullt kunne boltre seg i sitt særegne, surrealistiske og originale univers. To av hans hovedverk er Un autre monde (1844) og Les fleurs animées (1847) .

Grandville ga ut flere bildebøker for voksne, blant annet Un autre monde (oversatt til norsk: En annen verden) i 1844. (H. Fournier, Paris.) Boken handler om en parallell, surrealistisk virkelighet. Kilde: Archive.org

En pioner for en annen verden

Han ble bare 43 år! Men allikevel rakk han både å bli bemerket og populær i sin samtid og etterlot seg en rekke tegninger og illustrerte bøker, med tekster. Mange av motivene er temmelig sære … noe jeg selvsagt elsker. De er som hentet fra en slags parallell virkelighet. Det er både skummelt og vakkert der, men framfor alt spennende. Ettersom det er gått en stund siden han døde, er bildene hans frigitt til offentligheten. På Archive.org ligger flere av hans utgivelser (fransk tekst).

Grandville med sine grotesk-fantastiske verdener var litt forut for sin tid, og har vært en inspirator både for senere surrealister og for utøvere innen sjangeren fantastisk litteratur. Han utforsket jo faktisk også underbevissthetens mysterier flere år før Freud kom på banen med sin drømmetydning. Grandvilles dyrelignende figurer var antageligvis også en inspirasjonskilde for forfatteren Lewis Carroll da han skapte Alice’s Adventures in Wonderland (1865, i norsk oversettelse: Alice i eventyrland). 

Baudelaire var kritisk

Den berømte franske poeten og kunstkritikeren Charles Baudelaire (1821–1867) var imidlertid ikke like begeistret (som meg) for Grandvilles kunstneriske uttrykk. Han anmeldte flere av datidens kunstnere og syntes Grandvilles oppned-verden var humorløs, usunn og urovekkende. Baudelaires utsagn nedenfor (engelsk oversettelse) er klippet ut fra boken Baudelaire and Caricature: From the Comic to an Art of Modernity av Michele Hannoosh:

… as for me, I find him terrifying. For unfortunately it is the artist that interests me and not his drawings. When I step into the work of Grandville, I feel a certain uneasiness, as though I have entered an apartment in which the disorder were systematically organized, where the absurd cornices propped themselves against the floor, the pictures looked deformed as through an optician`s glass, the objects hit one another obliquely by the angles, the furniture stood with its legs in the air, and the drawers slid inward instead of out.

Sopper som blir til paraplyer mens du sover

En sopp som blir til en paraply, som igjen blir til en ugle … via en blåsebelge, et par brennende hjerter gjennomhullet med Amors pil, som igjen blir til en nål i trådsnelle, før alt forvandles til en vogn med tre vakre hester som rir deg ut i den magiske stjernehimmelen …  – Det er bare å bli med, la seg forføre inn i Grandvilles fantastiske (og litt foruroligende) drømmeverdenen! Hvis du tør …

Grandville: «Second rêve. – Une promenade dans le ciel» 1883. Magasin pittoresque.
Kilde: 
Archive.com
Grandville: «Premier rêve. – Crime et expiation.» 1883. Magasin pittoresque.
Kilde: 
Archive.com
Illustrasjon/bokside fra boken Un autre monde (1844) av Grandville. Kilde: archive.org
Illustrasjon/bokside fra boken Un autre monde (1844) av Grandville. Kilde: archive.org
Illustrasjon fra boken Les fleurs animés (1847). Kilde: Archive.org
Tittelblad til Un autre monde (1844). Kilde: Archive.org

Kilder: