Vakkert og mytebrytende om kråker

av Katrine K

Vi har lest: Kråker. Et portrett  av Cord Riechelmann

 

Alle kjenner dem, omtrent ingen liker dem. Kråker har kolonisert nesten hele kloden, og så godt som alltid holdt seg i nærheten av mennesker. Det kan se ut som om de allerede har vært til stede overalt hvor man kommer.

Boka Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

En liten, ravnsvart bok som vil vekke din interesse

Det fins mange fuglebøker, men det er ikke ofte man finner bok som i sin helhet er viet kråker. Boken Kråker.  Et portrett (Forlaget Press 2014) er en litt annerledes fuglebok, skrevet av den Berlin-baserte forfatteren Cord Riechelmann. Han har studert biologi og filosofi og har blant annet bakgrunn som dyre-journalist. Den prisbelønte bokdesigneren og forfatteren Judith Schalansky har redigert og formgitt boken. I tysk utgave inngår den i en serie vakkert utformede bøker om naturkunnskap, kalt Naturkunden.

Boka Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

Grenseutvidende

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

I bokens første del blir vi kjent med kråkene gjennom flere frittstående fortellinger. Disse fortellingene oppleves som noe midt mellom skjønn- og faglitteratur, -her er en miks av forfatterens egne opplevelser og forskningsbasert kunnskap. Dessuten er boken også en bildebok, med vakre illustrasjoner hentet fra gamle fuglebøker. Ideen bak Naturkunden-serien er da også å krysse og utvide grensene mellom filosofi og biologi, form og innhold, naturvitenskap og litteratur.

Språket kan innimellom virke noe omstendelig, og for lesbarhetens skyld kunne det ha vært litt mer luft mellom avsnittene. Det er allikevel lett å la seg rive med av forfatterens lidenskap til disse sagnomsuste fuglene, som har satt dype spor i vår historie. Det er også interessant å lese hvordan de på geniale måter tilpasser seg menneskenes liv. Ravnene i Canada, for eksempel, drar nytte av et trafikalt lyskryss:

 

Når det blir rødt lys, kaster de nøtter i veibanen, og når bilene har kjørt over dem og er borte igjen, plukker de opp innholdet.

 

Fra ur-kråke til urban kråke

Med ordet kråke tenker de fleste kanskje på den gråsvarte fuglen “Alminnelig kråke”. Men kråkefamilien, på latin: Corvidae, omfatter hele 123 arter, deriblant skjære, ravn og nøtteskrike.

I boken kan vi lese at kråkefuglene stammer fra en “urkråke” som levde i den tropiske regnskogen for over tjueåtte millioner år siden. Vi kan også lese om det farefulle livet til by-kråkene i Berlin, og vi kan lese om vikingene, som likte ravnen så godt at de bar en hellig ravnefane når de dro på røvertokt.

 

Folk i de nordiske landene, som ble overfalt, plyndret og myrdet av vikingene, hadde imidlertid et annet syn på de svarte fuglene. For dem var ravnene direkte forbundet med vikingenes ankomst, og dermed også med døden som fulgte med vikingene.

 

Boka Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

En kråke er ikke bare en kråke: 20 portretter

Andre del av boken er systematisk oppbygd og minner i form om en tradisjonell fuglebok. Her portretteres 20 av de mest kjente kråkeartene, presentert med sine latinske navn og en detaljert illustrasjon. Portrettene er, som resten av boken, preget av forfatterens personlige fortellerstil – som igjen gir personlighet til fuglene:

 

 De gråsvarte kråkene er lekne. Jeg observerte nylig hvordan de akte nedover et bratt tak, fløy opp igjen for så å ake nedover enda en gang.

 

Boka Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

Bryter myter

Kråker er historisk sett blitt forbundet med “det onde”. I Hitchcocks berømte film Fuglene, går en kråkeflokk til angrep på uskyldige barn i en skolegård, et av mange eksempler innen kunsten som nører opp under denne oppfattelsen.

Hvorfor har kråkene et så dårlig rykte? Forfatteren forsøker seg på flere forklaringer: 

 

De svarte kråkene finnes omtrent overalt på jorden og har alltid vært omgitt av myter. Kanskje er det på grunn av deres svarte farge at de ofte er blitt forbundet med død og ulykke. Kanskje er det deres intelligens som skremmer oss.

 

Trinn for trinn klarer forfatteren faktisk å bryte ned de fleste mytene, og tilbake står da noen helt unike fugler: kråkene,slik de egentlig er. – For kråker er jo de mest trofaste partnere som fins. De elsker å leke og har en utpreget humoristisk sans. De kommer i mange ulike og særegne utgaver. Dessuten kan de både lage og bruke verktøy. Tenk det!

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

8b

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann er i samme format som den tradisjonelle fugleboka Fuglene i farger av Rolf Vik (1953). Foto: Magifabrikk

Rørende brevveksling mellom far og sønn – og mellom fortid og nåtid

av Katrine K

Vi har lest: Kjære Rikard  av Lene Ask

Fra tegneserien Kjære Rikard (2014) av Lene Ask. Foto: Magifabrikk

Fra tegneserieromanen Kjære Rikard (2014) av Lene Ask. Foto: Magifabrikk

Mine kjære papa og mama!

Jeg var saa bedrövet da dere reiste. Vi har det svert gilt her, vi gaar i bad eller i bageriet. Nu har jeg ikke mere at fortæle om

en kjærlig hilsen fra eders lille gut

 

Lene Ask (f. 1974) er en norsk fotograf, illustratør, tegneserieskaper og barnebokforfatter som har mottat flere priser for sitt arbeid. Tegneserieromanen Kjære Rikard kom ut på No Comprendo Press i 2014.

Hundre år gamle brev, som tegneserieroman

Utgangspunktet for Kjære Rikard er noen over hundre år gamle brev som Lene Ask fant i misjonsarkivet i Stavanger: en brevveksling mellom Rikard og hans far, misjonæren David Jakobsen.

Scenariet er temmelig tragisk og rørende. Rikard, født som misjonærbarn på Madagaskar i 1875, har nylig mistet sin mor etter hjemkomsten til Norge. Faren gifter seg snart på nytt og drar tilbake til Madagaskar for å utøve sitt misjonær-kall. Han etterlater sine tre barn, deriblant Rikard på syv, på et barnehjem i Stavanger.

Det kommer til å gå ti år før Rikard får møte faren sin igjen. Og ventetiden er lang, -for dem begge.

Glædeligt Nyttar lille Gutten min

Har du været ude rendt paa Sköitene nu i Julen?

Igaar fik vi Brev igjen fra Dig lille Richard

men det var et meget lidet Brev.

 

Fra tegneserien Kjære Rikard (2014) av Lene Ask. Foto: Magifabrikk

Fra tegneserieromanen Kjære Rikard (2014) av Lene Ask. Foto: Magifabrikk

Lengselen mellom linjene – skildret i grå blyanttoner

For å holde kontakten, skal barna skrive brev til sin far og stemor annenhver uke, helst om hyggelige ting. Rikards første brev er også tilsynelatende muntre, men veldig korte. Det må ha vært vanskelig å skrive muntert for en liten, lengtende gutt. Lengselen ligger tydelig igjen i det uskrevne, mellom linjene, og visualiseres med Asks melankolske, følsomme blyanttegninger. Selv når Rikard leker på skøyteisen, omfavnes han snart av et stummende mørke.

Tegningene er flott og grundig utført – laget med utgangspunkt i ekte fotografier. Men Ask har drodlet videre på egen hånd: selv om illustrasjonene følger teksten, ligger det også andre historier her. Det er jo gjerne slik med brev, de inneholder kun en forkortet sannhet. Virkeligheten er så mye mer kompleks.

Farens dårlige samvittighet anes; han kommer kun med milde formaninger (fremfor å skjenne på sønnen) når Rikard har fått dårlige skolekarakterer. Avstanden gjør at begge må holde følelsene tilbake. Allikevel, etter som årene går, og faren stadig ikke vender tilbake, revner det litt for Rikard:

 

Jeg taaler det ikke længer, jeg har tiet længe nok men nu maatte jeg

“Dere maa komme snart!!

Nu har vi havt saa deiligt veir. Saa sundt og friskt.

 

Fra tegneserien Kjære Rikard (2014) av Lene Ask. Foto: Magifabrikk

Fra tegneserieromanen Kjære Rikard (2014) av Lene Ask. Foto: Magifabrikk

Leseren tvinges til å sette ned tempoet

I brevvekslingen mellom far og sønn har Ask har valgt å beholde deres egne håndskrifter. Dette går absolutt på bekostning av lesbarheten. Allikevel, når leseren “tvinges” til å bruke tid på å tyde den gammelmodige håndskriften, forsterkes følelsen av nærhet. Nærhet til disse menneskene som en gang har levd og følt. Nærhet til en svunnen tid. Og hvorfor ikke unne seg et lite “tids-friminutt” med en bok som må leses langsomt? Kontrasten til dagens medie-virkelighet der vi kan skumme gjennom, lese store overskrifter og bytte tv-kanaler i kjapt tempo er stor. Og akkurat det inviterer til ettertanke.

Dette er en sterk og rørende brevveksling mellom far og sønn, med stemningsfulle illustrasjoner. Men det er også en brevveksling -kall det gjerne kommunikasjon, mellom vår (ikke-så-altfor-fjerne) fortid og nåtiden.

 

Fra tegneserien Kjære Rikard (2014) av Lene Ask. Foto: Magifabrikk

Fra tegneserieromanen Kjære Rikard (2014) av Lene Ask. Foto: Magifabrikk

Fra tegneserien Kjære Rikard (2014) av Lene Ask. Foto: Magifabrikk

Fra tegneserieromanen Kjære Rikard (2014) av Lene Ask. Foto: Magifabrikk

Fra tegneserieromanen Kjære Rikard (2014) av Lene Ask. Foto: Magifabrikk

Fra tegneserieromanen Kjære Rikard (2014) av Lene Ask. Foto: Magifabrikk

Underfundig om det å stole på sine egne vinger

av Katrine K

Vi har lest: Vulkanøya  av Jill Moursund

 

En dag kastet alle seg ut fra vulkankrateret og reiste til neste øy. Mamma også.

 

Bildeboka Vulkanøya av Jill Moursund. Foto: Magifabrikk

Bildeboka Vulkanøya av Jill Moursund. Foto: Magifabrikk

Bildebok

Vi har alle kjent på følelsen av å være forlatt. Følelsen av å være alene tilbake når andre har reist, eller å føle seg utestengt mens andre har det gøy.

Jill Moursund er en norsk illustratør og forfatter som blant annet har laget bildebøkene Feber (2013) og Min venn reven og jeg (2011). I disse dager har hun gitt ut boka Vulkanøya, en bildebok som nettopp handler om opplevelsen av å føle seg forlatt, og hvordan man kan komme styrket ut av det.

Fra bildeboka Vulkanøya av Jill Moursund. Foto: Magifabrikk

Fra bildeboka Vulkanøya av Jill Moursund. Foto: Magifabrikk

Alt foregår på en eksotisk sydlandsøy, der Lara og foreldrene hennes nettopp har ankommet. Foreldrene er vulkanologer og skal drive forskningsarbeid ved en stor vulkan. I mellomtiden må Lara bli igjen i bungalowen sammen med barnevakten: en eldre, lokal dame som snakker et fremmed språk. Lara er nemlig for liten til å bli med ut i felten. Som trøst har hun fått en liten glasskule med en mini-vulkan inni, og denne bærer hun med seg konstant fordi hun lengter etter foreldrene.

Lara vil ikke være for liten. Så dårlig gjort at hun må være igjen alene, hun gråter og hyler. Om kvelden, når barnevakten sover, rømmer hun ut i skogen, for å lete etter foreldrene og den store vulkanen.

 

Mellom trærne vokser mørket seg stort. Det gjemmer bort vulkanen, og månen forsvinner.

 

Frustrasjon går over i filosofi

Hva kan hjelpe, hvis du er ensom? Jo, for eksempel å bli venn med en annen som er like ensom som deg selv. I skogen treffer Lara et digert monster som også er ensomt og forlatt. Om dette monsteret er en fantasifigur, eller ikke, – ja det er ikke så nøye. Uansett, idet Lara identifiserer seg med det ensomme monsteret, begynner hennes egen modningsprosess. Hun kan ikke lenger bare tenke på seg selv. Gradvis blir hun så trygg og selvstendig at hun klarer å hjelpe monsteret. Snart putter hun trøste-glasskulen (og frustrasjonen) i sekken og begynner i stedet å filosofere litt over livet:

 

“det er ikke lyd i verdensrommet, ” sier Lara og pakker den lille vulkanen ned i ryggsekken. “Stjernene eksploderer helt stille, visste du det?”

 

Bildeboka Vulkanøya av Jill Moursund. Foto: Magifabrikk

Fra bildeboka Vulkanøya av Jill Moursund. Foto: Magifabrikk

Illustrasjonene er vakre og underfundige, i en håndmalt collage-stil, og med farger som skifter fra de helt mørke, til de lyse, lette. Jeg liker aller mest de stemningsfulle nattebildene: den mørke skogen med de rare dyrene og stjernehimmelen, som har spennende, nesten selvlysende detaljer.

Lara lærer det store monsteret å fly, slik at det endelig kan finne tilbake til mammaen, og flokken sin. Og kanskje har hun også lært seg selv å fly samtidig, – for på samme måte som små fugleunger som en dag må fly ut av redet sitt, må også små menneskebarn en dag lære seg å stå på egne ben…

Bildeboka Vulkanøya av Jill Moursund. Foto: Magifabrikk

Bildeboka Vulkanøya av Jill Moursund. Foto: Magifabrikk

 

Duchamp i puslebiter

av Katrine K

Vi har lest: The Duchamp Dictionary  av Thomas Girst

The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

Detalj fra The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

454px-Duchamp_Fountaine

Marcel Duchamp: Fountain (1917). Foto: Alfred Stieglitz/Wikimedia Commons.

Marcel Duchamp (1887-1968) var en fransk-amerikansk billedkunstner, og en av de mest innflytelsesrike innen utviklingen av den moderne kunsten på 1900-tallet. Duchamp startet sin karriere som kunstmaler, men forlot dette til fordel for blant annet å signere masseproduserte objekter (kjent som “ready-mades”). Han utfordret den tradisjonelle oppfattelsen om hva kunst kunne være, og ble blant annet svært berømt for verket Fountain (1917), en porselens-pissoarskål signert med pseudonymet R. Mutt.

The Duchamp Dictionary

Forfatter, kunsthistoriker og Duchamp-ekspert Thomas Girst har laget en hel ordbok om Marcel Duchamps liv: The Duchamp Dictionary (2014). Alfabetisk ordnet, selvfølgelig, med Duchamps egne sitater, kunsthistoriske forklaringer og biografiske underfundigheter fra kunstnerens liv. Valg av bokformat er ikke tilfeldig. Duchamp, som mange av hans surrealist-venner, hadde en forkjærlighet for ordbøker, atlas og oppslagsverk. I følge forfatteren moret han seg ofte, i sosiale lag, med å slå opp tilfeldige ord og uttrykk i en gammel, illustrert Larousse.

SCIENCE

When asked about the influence of science on his work, Duchamp admitted only an `ironic` one: I don`t believe in the explanation, so I have to give a pseudo one: pseudoscientific. I`m a pseudo, all in all.

The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

I 1967, et år før han døde, publiserte han verket À l`infinitif  (“The White box”) , en boks fylt med egne notater og skriblerier, – mange samlet i en mappe som het “Dictionaries and Atlases”. Duchamp stilte spørsmål ved den gjengse ideen om hva som kjennetegnet et oppslagsverk, – kanskje trenger det ikke inneholde absolutte sannheter? Blant hans notater, lå det et råd til leserne:

“Look through a dictionary and scratch out all the `undesirable` words. Perhaps add a few -Sometimes replace the scrathced out words with another.”

En selverklært ikke-kunstner

Girst skriver i forordet at den største friheten han tok da han lagde boka, var å kalle Duchamp for en kunstner. Duchamp selv foretrakk å kalle seg en “an-artist”, dvs en ikke-kunstner:

  AN-ARTIST

[…] An-artist, meaning no artist at all. That would be my conception. I don`t mind being an an-artist.

Med The Duchamp Dictionary ønsker Girst å spre kunnskap og interesse om en av de mest intellektuelle individene i moderne tid, og han vil gjerne nå ut til allmennheten. Kanskje lykkes han med det;  det føles ganske lett å lese denne boka, selv om den er svært innholdsrik. Man kan jo hoppe og sprette rundt som man vil, legge fra seg boka en stund for deretter å velge en tilfeldig bokstav og få et visdomsord eller en morsom detalj, som den at Duchamp elsket sjokolade. Så får man sette sammen puslebitene, en for en. Og se om man får tak i hele bildet. Boka er dessuten en estetisk perle, med illustrasjoner i form av surrealistiske collager, av Luke Frost og Therese Vandling.

The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

 CONTRADICTIONS

Duchamp is not a riddle to be solved. He and his work simply cannot be grasped or pinned down by any explanation, formula or key. Maybe this is another of his contributions to our understanding of art: to comprehend that our quest for clarity is futile and complex thoughts are just as true as their opposite may be. “There is no solution because there is no problem.” […]

HATE

“What`s the use of hating? You`re just using up your energy and die sooner.”

 

JOBS

At some point in his life, Duchamp was one, or a combination, of the following: professional chess player, curator, (self-)publisher, painter, volunteer for military services, artist, graphic designer, art dealer, French teacher, lecturer, critic, gambler, printer, photographer, inventor, translator, librarian, executor of several wills, writer, the secretary to a French war mission during the Second World War, and, from 1961, an honorary doctor of humanities at Wayne State University in Detroit. He was a self-declared window maker, bricoleur or simply a breather.

5

The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

– Hvis du vil finne ut mer om Marcel Duchamp, kan du også besøke nettstedet Toutfait.com, et akademisk online-arkiv dedikert Duchamp og hans tilhengere. (Tout-Fait er den franske oversettelsen av “Ready-made”)

En lærebok for kunstnere og andre kreative: Hvordan bli sett?

av Katrine K

Vi har lest: Show Your Work  av Austin Kleon

show4

Fra boka Show Your Work! av Austin Kleon. Foto: Magifabrikk

Kunsten å promotere seg selv, – uten å gå for langt

Er du en kreativ sjel som ønsker å leve av det du skaper, og som gjerne vil bli sett og oppdaget av de rette menneskene? Famler du litt i mørket? Ja, da er kanskje boka Show Your Work!: 10 Ways to Share Your Creativity and Get Discovered  av den amerikanske forfatteren og kunstneren Austin Kleon noe for deg. Selv om boka først og fremst er rettet mot profesjonelle kunstnere, forfattere og designere i startfasen av karrieren, kan den også være nyttig også for andre: studenter, lærere og gründere, for eksempel.

IMG_1061

Boka Show Your Work! av Austin Kleon. Foto: Magifabrikk

Som kunstner er du jo pent nødt til, på en eller annen måte, å promotere både deg selv og dine arbeider. Men i den store jungelen av flinke folk der ute, -hvordan skal akkurat du klare å skille deg ut?

Et annet, og like viktig spørsmål er dette: Hvordan skal du vise deg frem, uten å virke altfor desperat (du vil jo helst ikke framstå som en slags “menneskelig spam”)?

Austin Kleon mener at du ved å arbeide hardt og seriøst innen din unike nisje, vil tiltrekke deg de menneskene som virkelig er interessert:

 

Stop worrying about how many people follow you online and start worrying about the quality of people who follow you. Don`t waste time reading articles about how to get more followers. Don`t waste time following people online just because you think it`ll get you somewhere.

 

Kleons bok er lettlest, morsom og inspirerende. Den gir deg en rekke tips om hvordan du, på raffinerte måter, kan promotere deg selv og dine arbeider, -uten å gå ut av din komfortsone. Boka inneholder ti kapitler, ti hovedtips som gjennomgås grundig, og er ellers fylt med sitater fra berømte personer, tankekart og Kleons egne svart-hvitt-illustrasjoner.

show3

Fra boka Show Your Work! av Austin Kleon. Foto: Magifabrikk

Øv deg på å fortelle en god historie om deg selv

Mange billedkunstnere tenker kanskje at “bildet mitt snakker for seg selv”, men Kleon hevder det motsatte: “Our work doesn`t speak for itself”. Folk vil gjerne vite bakgrunnen til et bilde, hvordan bildet ble laget, og hvem som lagde det. Et bilde får faktisk større verdi blant publikum dersom det har en interessant historie. På samme måte blir kunstneren mer interessant dersom han eller hun kan fortelle en god historie om seg selv (-og dette er noe som bør øves på):

 

We`ve all been there. You`re standing at a party, enjoying your drink, when a stranger approaches, introduces herself, and asks the dreaded question, “So, what do you do?” If you happen to be a doctor or a teacher or a laywer or a plumber, concratulations. You may proceed without caution. For the rest of us, we`re going to need to practice our answers.

 

Så, når folk spør deg: Hva driver du med? bør du altså ha svarene klare, for det er en unik mulighet til å skape litt interesse rundt deg selv. Kleon råder deg til å svare så ærlig som mulig, og bevare selvrespekten. Hvis du er arbeidsledig, er det en ærlig sak å fortelle at du leter etter en jobb. Dersom du driver med ulike ting, gjør det enkelt ved å si noe sånt som at du er en kunstner som driver nettbutikk, eller en webdesigner som lager film. Kleon selv, for eksempel, omtaler seg som: A writer who draws (En forfatter som skriver).

Fra boka Show Your Work! av Austin Kleon. Foto: Magifabrikk

Fra boka Show Your Work! av Austin Kleon. Foto: Magifabrikk

Mange gullkorn

Selv om jeg må innrømme at jeg i utgangspunktet alltid kjenner en viss skeptis til bestselgende, amerikanske “selvhjelpsbøker”, så syns jeg faktisk det er enkelte gullkorn å hente her. Ja, faktisk. Som denne:

You can`t find your voice if you don`t use it.

Eller denne:

There`s not as big of a difference between collecting and creating as you might think. A lot of writers I know see the act of reading and the act of writing as existing on the opposite ends of the same spectrum: The reading feeds the writing, which feeds the reading.

 

bilde2

Fra boka Show Your Work! av Austin Kleon. Foto: Magifabrikk