av Katrine K
Vi har lest: Hva var det hun sa? av Agnar Lirhus/Rune Markhus
jordelivet finnes, jordelivet finnes,
føtter i støvet, jordskokk finnes,
vi finnes og du, og drømmene finnes
uten ord, mening, uten
glemsel; hvem er vi som skal lagres i
evigheten,
[…]

Det startet med Ingers alarm
I 1981 ga den danske forfatteren Inger Christensen (1935-2009) ut den rørende og rystende diktsamlingen Alfabet. Diktene handlet om menneskenes ødeleggende inngripen i naturen, med særlig referanse til atombombetrusselen. Alfabet var alfabetisk organisert og fulgte i formen et matematisk vekstprinsipp, kalt Fibonacci-rekken. Dette systemet fins i naturen og eskalerer hurtig til enorme proporsjoner (1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, osv). Christensen rakk “bare” å komme til bokstaven n i sitt alfabet, før systemet kollapset rent plassmessig: “nettene” er på 610 vers (neste bokstav ville ha hatt 987 vers…). Tallrekken var et underholdende konsept, men mest av alt fungerte den som en illustrasjon på hvor fort det kan gå å ødelegge naturen.

Eskalerende dikt om eskalerende klimakrise
Dikt- og bildeboken Hva var det hun sa? av Agnar Lirhus (forfatter) og Rune Markhus (illustratør) ble i år gitt ut på H//O//F forlag. Boken er en dagsaktuell tolkning av Christensens Alfabet, og forfatteren Agnar Lirhus skriver i etterordet at han først og fremst har tenkt på arbeidet med boken som en oversettelse i tid. Frykten for at atombomben skal tilintetgjøre verden er ikke lenger like sterk. I våre dager er det heller den menneskeskapte klimakrisen som er den største trusselen. Allikevel, som i Alfabet, virker det som om menneskene er uberørte: “er det noen som vet hva vi skal gjøre?” spør Lirhus retorisk i etterordet. “Nei, ingen. Så vi fortsetter å gjøre som vi alltid har gjort”:
kveg blir drevet over
slettene, under
vann; jeg står på
kjøkkenet og skjærer
salma, finkutter
koriander,
risen fosskoker,
[…]

Dikt for de utrydningstruede
Teksten er oppramsende og suggererende; bokstavrim gjør at lesingen går nesten av seg selv, og avbrutte setninger leder oss videre til neste side. Lirhus bruker orginalens komposisjon, men har også tilføyd et par ekstra prinsipp: Boken er gjennomillustrert, og i tillegg har han innlemmet navnene på utrydningstruede arter.
[…]
Flerbrukshaller og fellesskapets fornuft;
feilene finnes, de grove, de systematiske,
de tilfeldige; fagrapportene finnes og framtiden;
og flagellatene finnes, anemonene finnes,
purpurrød og grønn hesteaktinie,
fiolett fjæresjørose, tenk et liv uten oss.

Et tegnet dikt
Boken er noe så sjeldent som en bildebok som ikke er en barnebok. Audiatur bokhandel presenterer boka som “et tegnet dikt, vendt mot både fortiden og fremtiden. Et ekko og en alarm”.
De følsomme, pastellfargede illustrasjonene til Rune Markhus underbygger den melankolske, foruroligende stemningen som preger diktene. I strek og form viser de hvordan naturen så forsvarsløst berøres av menneskenes forurensning; isen smelter, eksosen fordriver fuglene og søppelen flyter i havet. Ordene er sterke fra før, men føles enda sterkere med bilder til stede. “Været finnes” står det, og en kjempebølge kommer for å utslette deler av Pakistan og Tacloban:
Pakistan, Tacloban
Pakistan i
juli 2010
Tacloban den 8.
november 2013

Det stumme skriket
Boken er et vakkert og tankevekkende bidrag til miljøkampen. Den er også en poetisk skildring av naturens “stumme” skrik og av menneskenes merkverdige nonsjalanse. De utrydningstruede artene skriker kanskje ikke på hørbar måte, ei heller den smeltende isen, eller det forsøplede havet. Men allikevel, – og det kommer så strekt til uttrykk i boken at det gjør vondt:
– skriket finnes.

2 kommentarer til “Mens vi står på kjøkkenet og skjærer salma…”
Jeg husker første gang jeg leste Alfabet, den leseopplevelsen sprengte alle mine forestillinger om dikt. Dine ord om dette tegnede diktet ga meg mye av den samme følelsen; Å lese om en kommende tragedie, om det tause skriket fører ofte til håp. For meg iallefall 🙂
Så fint å høre om din opplevelse, jeg er glad hvis du fikk den samme følelsen av å lese dette. Jeg tenker at slike bøker gjør noe med oss, de kan føre til en slags endring.