Norges første illustrerte bok?

av Katrine Kalleklev

På Nasjonalbiblioteket i Oslo finnes mange klenodier: blant annet en norskprodusert rebusbok som ble laget for snart 360 år siden. Boken er unik mye på grunn av sine illustrasjoner. Den gang, som nå, var menneskene opptatt av samliv og relasjoner. Denne boken gir råd om nettopp dette temaet, om enn i gåtefull form.

I 1661 ble det trykket opp en påkostet latinsk rebusbok i Christiania (Oslo), med tittel Cestus Sapphicus. Oversatt til norsk betyr det: «Et kjærlighetsbelte i sapfisk versemål». Kanskje ikke akkurat den enkleste tittelen å forstå, men: kjærlighetsbelte (cestus) henspiller på ekteskapet, og sapfisk (sapphicus) er benevnelsen på rytmen tekstene er skrevet i. Kort fortalt er dette en verseform der tre av verselinjene er like, mens den fjerde er annerledes. Rebusene er nemlig også små dikt. Illustrasjoner erstatter deler av ord, slik at leserne må gjette seg til meningen. Men dette er ingen barnebok. Rebusdiktene er avanserte og vanskelige å forstå uten å være i besittelse av mye kunnskap. Men så var de også ment som underholdende og avslappende lesing – for de lærde. Diktene handler om dagliglivet på landet – og gir flere gode råd til ekteskapet.

Detalj av rebus side 105 i Cestus Sapphicus.

Skrevet og illustrert av prester

Forfatteren var en prest ved navn Niels Thomessøn (1605–1662), fra Toten. Hvis vi gransker tittelbladet under, så finner vi ordene Totensium Pastore – (Toten-prest) – under det latiniserte navnet hans: Nicolao Thomæo. Illustrasjonene inni boken er kobberstikk utført av prestekunstneren Didrik Muus (1633–1706). I følge Norsk kunstnerleksikon tilhørte han en gruppe prester på 1600-tallet som også er kjent for å ha syslet med billedkunst. Til den samme gruppen hørte illustratør av tittelbladet (tittelkobberet), Knud Sevaldsøn Bang (1633–1694). Han var også både prest og billedkunstner, og en god venn av Muus.

Tittelbladet til Cestus Sapphicus (1661)

Leserne får også fasiten

Noen av rebusfigurene. Utklipp fra Cestus Sapphicus/redigert av K. Kalleklev

Boktrykkerbransjens begynnelse i Norge

På midten av 1600-tallet var Norge var underlagt Danmark, og den norske boktrykkerbransjen var i sin spede begynnelse, med trange økonomiske vilkår. Norge var faktisk ett av de siste landene i Europa til å opprette trykkerier, dermed måtte også utstyr og faglærte hentes fra utlandet –gjerne Danmark eller Tyskland. Den første trykkeren hadde etablert seg i Christiania (Oslo) 1643, og det ble bare gitt kongelig tillatelse til én boktrykker i byen av gangen. 18 år senere ble Cestus Sapphicus trykket av Michel Thomessøn. Han kom til Christiania fra Danmark som den fjerde norske boktrykkeren (de tre forgjengerne hans hadde i løpet av disse 18 årene gått konkurs, solgt trykkeriet etter kort tid eller avgått ved døden).

Cestus Sapphicus har historisk blitt regnet som den første illustrerte bok trykket i Norge. Vibeke Roggen setter allikevel et spørsmålstegn bak denne påstanden i sin omfattende studie Intellectual play – word an pictureA study of Nils Thomassøn`s Latin rebus book Cestus sapphicus (2001). For det ble visstnok i Christiania også før 1661 trykket opp bøker med illustrasjoner i – dessuten spør hun om rebusbilder egentlig går under betegnelsen «illustrasjoner»?

Første illustrerte verk – eller ikke: Boken er uten tvil et viktig og rørende stykke norsk kulturarv, og er en av de aller første bøker utgitt i Norge. Og hva som betyr noe for oss i dag, er at Nasjonalbiblioteket i Oslo eier et eksemplar av Cestus Sapphicus – som ble trykket for snart 360 år siden. Og siden den er digitalt scannet i sin helhet, kan alle som vil gå inn og lese/se. Gå til fullteksten her.

Side 19. Cestus Sapphicus

Kilder:

  • Bjerke, Øivind Storm. Didrik Nielsson Muus. Norsk kunstnerleksikon.
  • Kalleklev, Katrine. Michel Thomessøn. Store norske leksikon.
  • Roggen, Vibeke. (2001). Intellectual play – word and picture: a study of Nils Thomassøn’s Latin rebus book Cestus sapphicus: with edition, translation and a corpus of sources. Vol. 1. Oslo.
  • Roggen, Vibeke. Niels Thomessøn. Norsk biografisk leksikon.

Mens vi står på kjøkkenet og skjærer salma…

av Katrine K  

Vi har lest: Hva var det hun sa?  av Agnar Lirhus/Rune Markhus

 

jordelivet finnes, jordelivet finnes,

føtter i støvet, jordskokk finnes,

vi finnes og du, og drømmene finnes

uten ord, mening, uten

glemsel; hvem er vi som skal lagres i

evigheten,

[…]

Dikt- og bildeboken Hva var det hun sa av Agnar Lirhus og Rune Markhus

Dikt- og bildeboken Hva var det hun sa? (2014) av Agnar Lirhus og Rune Markhus. Foto: Magifabrikk

Det startet med Ingers alarm

I 1981 ga den danske forfatteren Inger Christensen (1935-2009) ut den rørende og rystende diktsamlingen Alfabet. Diktene handlet om menneskenes ødeleggende inngripen i naturen, med særlig referanse til atombombetrusselen. Alfabet var alfabetisk organisert og fulgte i formen et matematisk vekstprinsipp, kalt Fibonacci-rekken. Dette systemet fins i naturen og eskalerer hurtig til enorme proporsjoner (1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, osv). Christensen rakk “bare” å komme til bokstaven n i sitt alfabet, før systemet kollapset rent plassmessig: “nettene” er på 610 vers (neste bokstav ville ha hatt 987 vers…). Tallrekken var et underholdende konsept, men mest av alt fungerte den som en illustrasjon på hvor fort det kan gå å ødelegge naturen.

Dikt- og bildeboken Hva var det hun sa (2014) av Agnar Lirhus og Rune Markhus

Dikt- og bildeboken Hva var det hun sa? (2014) av Agnar Lirhus og Rune Markhus. Foto: Magifabrikk

Eskalerende dikt om eskalerende klimakrise

Dikt- og bildeboken Hva var det hun sa? av Agnar Lirhus (forfatter) og Rune Markhus (illustratør) ble i år gitt ut på H//O//F forlag. Boken er en dagsaktuell tolkning av Christensens Alfabet, og forfatteren Agnar Lirhus skriver i etterordet at han først og fremst har tenkt på arbeidet med boken som en oversettelse i tid. Frykten for at atombomben skal tilintetgjøre verden er ikke lenger like sterk. I våre dager er det heller den menneskeskapte klimakrisen som er den største trusselen. Allikevel, som i Alfabet, virker det som om menneskene er uberørte: “er det noen som vet hva vi skal gjøre?” spør Lirhus retorisk i etterordet. “Nei, ingen. Så vi fortsetter å gjøre som vi alltid har gjort”:

 

kveg blir drevet over

slettene, under

vann; jeg står på

kjøkkenet og skjærer

salma, finkutter

koriander,

risen fosskoker,

[…]

Dikt- og bildeboken Hva var det hun sa (2014) av Agnar Lirhus og Rune Markhus

Dikt- og bildeboken Hva var det hun sa? (2014) av Agnar Lirhus og Rune Markhus. Foto: Magifabrikk

Dikt for de utrydningstruede

Teksten er oppramsende og suggererende; bokstavrim gjør at lesingen går nesten av seg selv, og avbrutte setninger leder oss videre til neste side. Lirhus bruker orginalens komposisjon, men har også tilføyd et par ekstra prinsipp: Boken er gjennomillustrert, og i tillegg har han innlemmet navnene på utrydningstruede arter.

 

[…]

Flerbrukshaller og fellesskapets fornuft;

feilene finnes, de grove, de systematiske,

de tilfeldige; fagrapportene finnes og framtiden;

og flagellatene finnes, anemonene finnes,

purpurrød og grønn hesteaktinie,

fiolett fjæresjørose, tenk et liv uten oss.

Dikt- og bildeboken Hva var det hun sa (2014) av Agnar Lirhus og Rune Markhus. Foto: Magifabrikk

Dikt- og bildeboken Hva var det hun sa? (2014) av Agnar Lirhus og Rune Markhus. Foto: Magifabrikk

Et tegnet dikt

Boken er noe så sjeldent som en bildebok som ikke er en barnebok. Audiatur bokhandel presenterer boka som “et tegnet dikt, vendt mot både fortiden og fremtiden. Et ekko og en alarm”.

De følsomme, pastellfargede illustrasjonene til Rune Markhus underbygger den melankolske, foruroligende stemningen som preger diktene. I strek og form viser de hvordan naturen så forsvarsløst berøres av menneskenes forurensning; isen smelter, eksosen fordriver fuglene og søppelen flyter i havet. Ordene er sterke fra før, men føles enda sterkere med bilder til stede. “Været finnes” står det, og en kjempebølge kommer for å utslette deler av Pakistan og Tacloban:

 

Pakistan, Tacloban

 

Pakistan i

juli 2010

 

Tacloban den 8.

november 2013

Dikt- og bildeboken Hva var det hun sa (2014) av Agnar Lirhus og Rune Markhus. Foto: Magifabrikk

Dikt- og bildeboken Hva var det hun sa? (2014) av Agnar Lirhus og Rune Markhus. Foto: Magifabrikk

Det stumme skriket

Boken er et vakkert og tankevekkende bidrag til miljøkampen. Den er også en poetisk skildring av naturens “stumme” skrik og av menneskenes merkverdige nonsjalanse. De utrydningstruede artene skriker kanskje ikke på hørbar måte, ei heller den smeltende isen, eller det forsøplede havet. Men allikevel, – og det kommer så strekt til uttrykk i boken at det gjør vondt:

– skriket finnes.

Dikt- og bildeboken Hva var det hun sa (2014) av Agnar Lirhus og Rune Markhus. Foto: Magifabrikk

Detalj fra dikt- og bildeboken Hva var det hun sa? (2014) av Agnar Lirhus og Rune Markhus. Foto: Magifabrikk