Underfundig om det å stole på sine egne vinger

av Katrine K

Vi har lest: Vulkanøya  av Jill Moursund

 

En dag kastet alle seg ut fra vulkankrateret og reiste til neste øy. Mamma også.

 

Bildeboka Vulkanøya av Jill Moursund. Foto: Magifabrikk

Bildeboka Vulkanøya av Jill Moursund. Foto: Magifabrikk

Bildebok

Vi har alle kjent på følelsen av å være forlatt. Følelsen av å være alene tilbake når andre har reist, eller å føle seg utestengt mens andre har det gøy.

Jill Moursund er en norsk illustratør og forfatter som blant annet har laget bildebøkene Feber (2013) og Min venn reven og jeg (2011). I disse dager har hun gitt ut boka Vulkanøya, en bildebok som nettopp handler om opplevelsen av å føle seg forlatt, og hvordan man kan komme styrket ut av det.

Fra bildeboka Vulkanøya av Jill Moursund. Foto: Magifabrikk

Fra bildeboka Vulkanøya av Jill Moursund. Foto: Magifabrikk

Alt foregår på en eksotisk sydlandsøy, der Lara og foreldrene hennes nettopp har ankommet. Foreldrene er vulkanologer og skal drive forskningsarbeid ved en stor vulkan. I mellomtiden må Lara bli igjen i bungalowen sammen med barnevakten: en eldre, lokal dame som snakker et fremmed språk. Lara er nemlig for liten til å bli med ut i felten. Som trøst har hun fått en liten glasskule med en mini-vulkan inni, og denne bærer hun med seg konstant fordi hun lengter etter foreldrene.

Lara vil ikke være for liten. Så dårlig gjort at hun må være igjen alene, hun gråter og hyler. Om kvelden, når barnevakten sover, rømmer hun ut i skogen, for å lete etter foreldrene og den store vulkanen.

 

Mellom trærne vokser mørket seg stort. Det gjemmer bort vulkanen, og månen forsvinner.

 

Frustrasjon går over i filosofi

Hva kan hjelpe, hvis du er ensom? Jo, for eksempel å bli venn med en annen som er like ensom som deg selv. I skogen treffer Lara et digert monster som også er ensomt og forlatt. Om dette monsteret er en fantasifigur, eller ikke, – ja det er ikke så nøye. Uansett, idet Lara identifiserer seg med det ensomme monsteret, begynner hennes egen modningsprosess. Hun kan ikke lenger bare tenke på seg selv. Gradvis blir hun så trygg og selvstendig at hun klarer å hjelpe monsteret. Snart putter hun trøste-glasskulen (og frustrasjonen) i sekken og begynner i stedet å filosofere litt over livet:

 

“det er ikke lyd i verdensrommet, ” sier Lara og pakker den lille vulkanen ned i ryggsekken. “Stjernene eksploderer helt stille, visste du det?”

 

Bildeboka Vulkanøya av Jill Moursund. Foto: Magifabrikk

Fra bildeboka Vulkanøya av Jill Moursund. Foto: Magifabrikk

Illustrasjonene er vakre og underfundige, i en håndmalt collage-stil, og med farger som skifter fra de helt mørke, til de lyse, lette. Jeg liker aller mest de stemningsfulle nattebildene: den mørke skogen med de rare dyrene og stjernehimmelen, som har spennende, nesten selvlysende detaljer.

Lara lærer det store monsteret å fly, slik at det endelig kan finne tilbake til mammaen, og flokken sin. Og kanskje har hun også lært seg selv å fly samtidig, – for på samme måte som små fugleunger som en dag må fly ut av redet sitt, må også små menneskebarn en dag lære seg å stå på egne ben…

Bildeboka Vulkanøya av Jill Moursund. Foto: Magifabrikk

Bildeboka Vulkanøya av Jill Moursund. Foto: Magifabrikk

 

Duchamp i puslebiter

av Katrine K

Vi har lest: The Duchamp Dictionary  av Thomas Girst

The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

Detalj fra The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

454px-Duchamp_Fountaine

Marcel Duchamp: Fountain (1917). Foto: Alfred Stieglitz/Wikimedia Commons.

Marcel Duchamp (1887-1968) var en fransk-amerikansk billedkunstner, og en av de mest innflytelsesrike innen utviklingen av den moderne kunsten på 1900-tallet. Duchamp startet sin karriere som kunstmaler, men forlot dette til fordel for blant annet å signere masseproduserte objekter (kjent som “ready-mades”). Han utfordret den tradisjonelle oppfattelsen om hva kunst kunne være, og ble blant annet svært berømt for verket Fountain (1917), en porselens-pissoarskål signert med pseudonymet R. Mutt.

The Duchamp Dictionary

Forfatter, kunsthistoriker og Duchamp-ekspert Thomas Girst har laget en hel ordbok om Marcel Duchamps liv: The Duchamp Dictionary (2014). Alfabetisk ordnet, selvfølgelig, med Duchamps egne sitater, kunsthistoriske forklaringer og biografiske underfundigheter fra kunstnerens liv. Valg av bokformat er ikke tilfeldig. Duchamp, som mange av hans surrealist-venner, hadde en forkjærlighet for ordbøker, atlas og oppslagsverk. I følge forfatteren moret han seg ofte, i sosiale lag, med å slå opp tilfeldige ord og uttrykk i en gammel, illustrert Larousse.

SCIENCE

When asked about the influence of science on his work, Duchamp admitted only an `ironic` one: I don`t believe in the explanation, so I have to give a pseudo one: pseudoscientific. I`m a pseudo, all in all.

The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

I 1967, et år før han døde, publiserte han verket À l`infinitif  (“The White box”) , en boks fylt med egne notater og skriblerier, – mange samlet i en mappe som het “Dictionaries and Atlases”. Duchamp stilte spørsmål ved den gjengse ideen om hva som kjennetegnet et oppslagsverk, – kanskje trenger det ikke inneholde absolutte sannheter? Blant hans notater, lå det et råd til leserne:

“Look through a dictionary and scratch out all the `undesirable` words. Perhaps add a few -Sometimes replace the scrathced out words with another.”

En selverklært ikke-kunstner

Girst skriver i forordet at den største friheten han tok da han lagde boka, var å kalle Duchamp for en kunstner. Duchamp selv foretrakk å kalle seg en “an-artist”, dvs en ikke-kunstner:

  AN-ARTIST

[…] An-artist, meaning no artist at all. That would be my conception. I don`t mind being an an-artist.

Med The Duchamp Dictionary ønsker Girst å spre kunnskap og interesse om en av de mest intellektuelle individene i moderne tid, og han vil gjerne nå ut til allmennheten. Kanskje lykkes han med det;  det føles ganske lett å lese denne boka, selv om den er svært innholdsrik. Man kan jo hoppe og sprette rundt som man vil, legge fra seg boka en stund for deretter å velge en tilfeldig bokstav og få et visdomsord eller en morsom detalj, som den at Duchamp elsket sjokolade. Så får man sette sammen puslebitene, en for en. Og se om man får tak i hele bildet. Boka er dessuten en estetisk perle, med illustrasjoner i form av surrealistiske collager, av Luke Frost og Therese Vandling.

The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

 CONTRADICTIONS

Duchamp is not a riddle to be solved. He and his work simply cannot be grasped or pinned down by any explanation, formula or key. Maybe this is another of his contributions to our understanding of art: to comprehend that our quest for clarity is futile and complex thoughts are just as true as their opposite may be. “There is no solution because there is no problem.” […]

HATE

“What`s the use of hating? You`re just using up your energy and die sooner.”

 

JOBS

At some point in his life, Duchamp was one, or a combination, of the following: professional chess player, curator, (self-)publisher, painter, volunteer for military services, artist, graphic designer, art dealer, French teacher, lecturer, critic, gambler, printer, photographer, inventor, translator, librarian, executor of several wills, writer, the secretary to a French war mission during the Second World War, and, from 1961, an honorary doctor of humanities at Wayne State University in Detroit. He was a self-declared window maker, bricoleur or simply a breather.

5

The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

– Hvis du vil finne ut mer om Marcel Duchamp, kan du også besøke nettstedet Toutfait.com, et akademisk online-arkiv dedikert Duchamp og hans tilhengere. (Tout-Fait er den franske oversettelsen av “Ready-made”)

En lærebok for kunstnere og andre kreative: Hvordan bli sett?

av Katrine K

Vi har lest: Show Your Work  av Austin Kleon

show4

Fra boka Show Your Work! av Austin Kleon. Foto: Magifabrikk

Kunsten å promotere seg selv, – uten å gå for langt

Er du en kreativ sjel som ønsker å leve av det du skaper, og som gjerne vil bli sett og oppdaget av de rette menneskene? Famler du litt i mørket? Ja, da er kanskje boka Show Your Work!: 10 Ways to Share Your Creativity and Get Discovered  av den amerikanske forfatteren og kunstneren Austin Kleon noe for deg. Selv om boka først og fremst er rettet mot profesjonelle kunstnere, forfattere og designere i startfasen av karrieren, kan den også være nyttig også for andre: studenter, lærere og gründere, for eksempel.

IMG_1061

Boka Show Your Work! av Austin Kleon. Foto: Magifabrikk

Som kunstner er du jo pent nødt til, på en eller annen måte, å promotere både deg selv og dine arbeider. Men i den store jungelen av flinke folk der ute, -hvordan skal akkurat du klare å skille deg ut?

Et annet, og like viktig spørsmål er dette: Hvordan skal du vise deg frem, uten å virke altfor desperat (du vil jo helst ikke framstå som en slags “menneskelig spam”)?

Austin Kleon mener at du ved å arbeide hardt og seriøst innen din unike nisje, vil tiltrekke deg de menneskene som virkelig er interessert:

 

Stop worrying about how many people follow you online and start worrying about the quality of people who follow you. Don`t waste time reading articles about how to get more followers. Don`t waste time following people online just because you think it`ll get you somewhere.

 

Kleons bok er lettlest, morsom og inspirerende. Den gir deg en rekke tips om hvordan du, på raffinerte måter, kan promotere deg selv og dine arbeider, -uten å gå ut av din komfortsone. Boka inneholder ti kapitler, ti hovedtips som gjennomgås grundig, og er ellers fylt med sitater fra berømte personer, tankekart og Kleons egne svart-hvitt-illustrasjoner.

show3

Fra boka Show Your Work! av Austin Kleon. Foto: Magifabrikk

Øv deg på å fortelle en god historie om deg selv

Mange billedkunstnere tenker kanskje at “bildet mitt snakker for seg selv”, men Kleon hevder det motsatte: “Our work doesn`t speak for itself”. Folk vil gjerne vite bakgrunnen til et bilde, hvordan bildet ble laget, og hvem som lagde det. Et bilde får faktisk større verdi blant publikum dersom det har en interessant historie. På samme måte blir kunstneren mer interessant dersom han eller hun kan fortelle en god historie om seg selv (-og dette er noe som bør øves på):

 

We`ve all been there. You`re standing at a party, enjoying your drink, when a stranger approaches, introduces herself, and asks the dreaded question, “So, what do you do?” If you happen to be a doctor or a teacher or a laywer or a plumber, concratulations. You may proceed without caution. For the rest of us, we`re going to need to practice our answers.

 

Så, når folk spør deg: Hva driver du med? bør du altså ha svarene klare, for det er en unik mulighet til å skape litt interesse rundt deg selv. Kleon råder deg til å svare så ærlig som mulig, og bevare selvrespekten. Hvis du er arbeidsledig, er det en ærlig sak å fortelle at du leter etter en jobb. Dersom du driver med ulike ting, gjør det enkelt ved å si noe sånt som at du er en kunstner som driver nettbutikk, eller en webdesigner som lager film. Kleon selv, for eksempel, omtaler seg som: A writer who draws (En forfatter som skriver).

Fra boka Show Your Work! av Austin Kleon. Foto: Magifabrikk

Fra boka Show Your Work! av Austin Kleon. Foto: Magifabrikk

Mange gullkorn

Selv om jeg må innrømme at jeg i utgangspunktet alltid kjenner en viss skeptis til bestselgende, amerikanske “selvhjelpsbøker”, så syns jeg faktisk det er enkelte gullkorn å hente her. Ja, faktisk. Som denne:

You can`t find your voice if you don`t use it.

Eller denne:

There`s not as big of a difference between collecting and creating as you might think. A lot of writers I know see the act of reading and the act of writing as existing on the opposite ends of the same spectrum: The reading feeds the writing, which feeds the reading.

 

bilde2

Fra boka Show Your Work! av Austin Kleon. Foto: Magifabrikk

Ekspressivt og absurd om en ball

av Katrine K

Vi har lest: Ballen  av Mari Kanstad Johnsen

ballen1

“Ballen” av Mari Kanstad Johnsen (Gyldendal 2014). Foto: Magifabrikk

Mari Kanstad Johnsen er en norsk illustratør med utdannelse fra Konstfack i Stockholm og Kunsthøgskolen i Oslo. Hun har illustrert flere bildebøker og vunnet priser i Årets vakreste bøker. Ballen (Gyldendal 2014) er hennes siste bildebok, som hun også har skrevet selv.

ballen3

“Ballen” av Mari Kanstad Johnsen (Gyldendal 2014). Foto: Magifabrikk

Handlingen starter en varm augustdag. De tre vennene Elling, Coco og Kim er på basketball-banen og tester ut Ellings nye ball da de plutselig hører en merkelig lyd. De leter overalt: hjemme hos hverandre, og i skogen. Men de finner ikke ut hvor lyden kommer fra. Først når de går tilbake til basketball-banen skjønner Kim det:

-Dere, jeg tror lyden kommer derfra.

Elling sperrer opp øynene.

-Fra inni ballen?

ballen5

“Ballen” av Mari Kanstad Johnsen (Gyldendal 2014). Foto: Magifabrikk

De tre vennene må tilslutt sprenge ballen for å finne ut hva, eller hvem, som bråker. Er det bier, eller en radio? Historien har frem til nå vært ganske realistisk (ja, med unntak av at det er tre dyr som er hovedpersoner), men her tar historien en uventet vending: Inni ballen finner de, utrolig nok, en liten dame. Hun heter Britta og har vært inni ballen en hel uke. Nå spør hun etter et eple, fordi hun er så sulten. Da jeg leste dette første gang, må jeg si at jeg tenkte i mitt stille sinn: dette er nesten litt for sprøtt, selv til barnebok å være. Hva skjer videre nå, kommer vi til å “tro på” denne historien? Selvsagt gjør vi det. Kanstad Johnsen samler trådene, hun får oss til å godta logikken, i denne rare, absurde historien. Britta jobber jo på en ballfabrikk, hun, og ble sugd inn i ballen fordi hun hadde trykket på feil knapp.

De tre vennene får besøke ballfabrikken der Britta jobber, og de får lage sine egne basketballer (som plaster på såret for at Ellings ball var sprengt i filler). Det kan virke som en skikkelig “happy ending”,  – hadde det ikke vært for at Kim nå på mystisk vis forsvinner… – har han også trykket på feil knapp?

 

Uttrykksfulle streker i alle varianter

ballen6

“Ballen” av Mari Kanstad Johnsen. Foto: Magifabrikk

Det er inspirerende, og – estetisk sett – en fin opplevelse å bla i boka. Illustrasjonene er følsomme, livlige og uttrykksfulle og tar stemningene på kornet. Når for eksempel Britta er svimmel på grunn av den ekstreme sommervarmen, flyter malingen utover og alt blir uklart.

Det som gjør denne bildeboka litt ekstra spesiell, er at illustrasjonene er utført i mange forskjellige teknikker; det er ingen stramme kunstneriske regler. Kanstad Johnsen veksler mellom streker som er tykke, tynne, malte, tegnede, uvørne og presise. Hun veksler også mellom rene, ensfargede og rotete, fargerike bakgrunner. Det er litt som en pose “Godt og blandet”, der man får søtt, salt og syrlig i samme pose. Og det er jo ganske genialt! Men det krever også en genial kunstner, som kan klare å binde det hele sammen, til et samlet uttrykk som fungerer. Jeg syns absolutt hun har fått det til. Kanskje er det fordi karakterene er såpass gjenkjennelige i alle uttrykkene. Kanskje er det den gjennomgående kombinasjonen av duse, harmoniske farger og det kullsorte; dette grepet som også gir meg assosiasjoner til bildebøker fra femtitallet. – Og slikt gjør meg nostalgisk på en god måte.

 

Fantasi uten vokseninnblanding

Språket i boka er muntlig, enkelt og “coolt”, og noe av dette går igjen i illustrasjonene også: De tar ikke livet så dønn seriøst. Den sløve, skjeggete onkelen til Kim, som driver verkstedet “Sykkel-fikser`n” lar de unge holde på med sitt inne på verkstedet. Foreldrene til Elling slapper av på sofaen og aner ikke noe om det dramaet som skjer borte på basketball-banen. Og når barn får være alene, uten vokseninnblanding, da oppstår gjerne en hel del fantasi… – og akkurat det har denne boka mye av!

ballen2

“Ballen” av Mari Kanstad Johnsen (Gyldendal 2014). Foto: Magifabrikk

 

Bildebok med kapitler som vokser

av Katrine K

Vi har lest: Ballade av Blexbolex

 

“En ballade er en gammel sang som forteller en historie. Hver gang vi skal gjenfortelle historien, må vi huske alt som er sagt, og legge til det som faller oss inn.”

 

Bildeboka Ballade av Blexbolex (Magikon, 2013)

Bildeboka Ballade av Blexbolex (Magikon, 2013)

Blexbolex  / Bernard Granger (f. 1966) er en fransk illustratør, tegneserieskaper og bildebokforfatter med stor internasjonal anerkjennelse. Bildeboka Ballade (utgitt på norsk i 2013) handler om et barn som går hjem fra skolen hver eneste dag. Denne historien gjenfortelles 7 ganger. Men, for hver gang vokser historien seg større og mer kompleks.

 

“Skolen, veien, huset.”

 

Det første kapitlet starter enkelt og oversiktlig, med tre bildesekvenser: “Skolen, veien, huset”. Alt virker så enkelt. Dette er det lille barnets verden. Men et barn utvider stadig sin horsiont, det er uungåelig. Hvis man ser nøye på hustakene, for eksempel, – ser det ikke ut til at de er i godt humør? Eller dersom man tar en avstikker innom skogen på vei hjem fra skolen, vil man ikke da oppdage noe nytt? Veien hjem fra skolen blir aldri den samme når barnet begynner å se på omgivelsene med nye øyne. Hekser og røvere dukker opp. Soldater, politi og en ildsprutende drage. Plutselig er vi midt inni en spennende detektivhistorie, -eller var det et skummelt eventyr? Så snus alt billedlig talt på hodet. I kaoset skjer det en stor ulykke. Noen lurer på om det er er blitt krig. En vakker dronning bortføres. Det syvende og siste kapitlet inneholder så mange sekvenser at vi nesten går i surr. Men dersom hovedpersonen klarer å nøste opp i alle de løse trådene, klarer han sikkert å komme seg hjem til slutt:

 

” Endelig kommer grålysningen, og noen vi kjenner, ønsker oss hjertelig velkommen.”

Bildeboka Ballade av Blexbolex

Ballade er en liten, men generøst tykk bildebok med Blexbolex`vakre illustrasjoner laget i stilistiske silketrykk. En fryd for øyet, ikke bare for de som er små. Og med en fortelling som vokser, akkurat som et barn. For barn vokser jo hele tiden. Og plutselig har barnet blitt en voksen. Men er det ikke slik at livene våre innerst inne beholder den samme grunntonen, selv om vi stadig bærer med oss nye erfaringer og nye måter å se og tolke omgivelsene på? Jeg liker å tenke på det slik…

Bildeboka Ballade av Blexbolex (Magikon, 2013)

Bildeboka Ballade av Blexbolex (Magikon, 2013). Foto: Magifabrikk

Bildeboka Ballade av Blexbolex (Magikon, 2013)

Bildeboka Ballade av Blexbolex (Magikon, 2013). Foto: Magifabrikk