Gå på skattejakt i avantgardismen

av Katrine K

Monoskop

Nettstedet Monoskop.org er et levende oppslagsverk og et rikholdig digitalt arkiv for kunsthistorie, kunststudier og teorier – med hovedvekt på 18-1900-tallets avantgardisme og modernisme. Her finnes verk og tekster om og av kunsthistoriens pionerer: nyskapende tidsskrifter, kunstnerbiografier, eksperimentell filmkunst, visjonær arkitektur m.m

Monoskop er bygget opp som en wiki, slik at alle kan bidra, og på denne måten vil innholdet stadig ekspandere. Monoskop har også en blogg, Monoskop Log, med bokanbefalinger. Det er nødvendig å lete og famle litt i begynnelsen, før man forstår hvordan nettstedet er bygget opp. Man kan også gå direkte til Monoskops avdeling for de beste artiklene (Features), som er markert med en bronse-stjerne som kvalitetsstempel.

-Så, sett av noen timer til skattejakt!

Infante

«Infante«. Via null.

Mecano_3

«Mecano 3«. Via null.

Zivot_2_1922

«Zivot 2 1922«. Via null.

Vakkert og mytebrytende om kråker

av Katrine K

Vi har lest: Kråker. Et portrett  av Cord Riechelmann

 

Alle kjenner dem, omtrent ingen liker dem. Kråker har kolonisert nesten hele kloden, og så godt som alltid holdt seg i nærheten av mennesker. Det kan se ut som om de allerede har vært til stede overalt hvor man kommer.

Boka Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

En liten, ravnsvart bok som vil vekke din interesse

Det fins mange fuglebøker, men det er ikke ofte man finner bok som i sin helhet er viet kråker. Boken Kråker.  Et portrett (Forlaget Press 2014) er en litt annerledes fuglebok, skrevet av den Berlin-baserte forfatteren Cord Riechelmann. Han har studert biologi og filosofi og har blant annet bakgrunn som dyre-journalist. Den prisbelønte bokdesigneren og forfatteren Judith Schalansky har redigert og formgitt boken. I tysk utgave inngår den i en serie vakkert utformede bøker om naturkunnskap, kalt Naturkunden.

Boka Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

Grenseutvidende

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

I bokens første del blir vi kjent med kråkene gjennom flere frittstående fortellinger. Disse fortellingene oppleves som noe midt mellom skjønn- og faglitteratur, -her er en miks av forfatterens egne opplevelser og forskningsbasert kunnskap. Dessuten er boken også en bildebok, med vakre illustrasjoner hentet fra gamle fuglebøker. Ideen bak Naturkunden-serien er da også å krysse og utvide grensene mellom filosofi og biologi, form og innhold, naturvitenskap og litteratur.

Språket kan innimellom virke noe omstendelig, og for lesbarhetens skyld kunne det ha vært litt mer luft mellom avsnittene. Det er allikevel lett å la seg rive med av forfatterens lidenskap til disse sagnomsuste fuglene, som har satt dype spor i vår historie. Det er også interessant å lese hvordan de på geniale måter tilpasser seg menneskenes liv. Ravnene i Canada, for eksempel, drar nytte av et trafikalt lyskryss:

 

Når det blir rødt lys, kaster de nøtter i veibanen, og når bilene har kjørt over dem og er borte igjen, plukker de opp innholdet.

 

Fra ur-kråke til urban kråke

Med ordet kråke tenker de fleste kanskje på den gråsvarte fuglen «Alminnelig kråke». Men kråkefamilien, på latin: Corvidae, omfatter hele 123 arter, deriblant skjære, ravn og nøtteskrike.

I boken kan vi lese at kråkefuglene stammer fra en «urkråke» som levde i den tropiske regnskogen for over tjueåtte millioner år siden. Vi kan også lese om det farefulle livet til by-kråkene i Berlin, og vi kan lese om vikingene, som likte ravnen så godt at de bar en hellig ravnefane når de dro på røvertokt.

 

Folk i de nordiske landene, som ble overfalt, plyndret og myrdet av vikingene, hadde imidlertid et annet syn på de svarte fuglene. For dem var ravnene direkte forbundet med vikingenes ankomst, og dermed også med døden som fulgte med vikingene.

 

Boka Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

En kråke er ikke bare en kråke: 20 portretter

Andre del av boken er systematisk oppbygd og minner i form om en tradisjonell fuglebok. Her portretteres 20 av de mest kjente kråkeartene, presentert med sine latinske navn og en detaljert illustrasjon. Portrettene er, som resten av boken, preget av forfatterens personlige fortellerstil – som igjen gir personlighet til fuglene:

 

 De gråsvarte kråkene er lekne. Jeg observerte nylig hvordan de akte nedover et bratt tak, fløy opp igjen for så å ake nedover enda en gang.

 

Boka Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

Bryter myter

Kråker er historisk sett blitt forbundet med «det onde». I Hitchcocks berømte film Fuglene, går en kråkeflokk til angrep på uskyldige barn i en skolegård, et av mange eksempler innen kunsten som nører opp under denne oppfattelsen.

Hvorfor har kråkene et så dårlig rykte? Forfatteren forsøker seg på flere forklaringer: 

 

De svarte kråkene finnes omtrent overalt på jorden og har alltid vært omgitt av myter. Kanskje er det på grunn av deres svarte farge at de ofte er blitt forbundet med død og ulykke. Kanskje er det deres intelligens som skremmer oss.

 

Trinn for trinn klarer forfatteren faktisk å bryte ned de fleste mytene, og tilbake står da noen helt unike fugler: kråkene,slik de egentlig er. – For kråker er jo de mest trofaste partnere som fins. De elsker å leke og har en utpreget humoristisk sans. De kommer i mange ulike og særegne utgaver. Dessuten kan de både lage og bruke verktøy. Tenk det!

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

8b

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann er i samme format som den tradisjonelle fugleboka Fuglene i farger av Rolf Vik (1953). Foto: Magifabrikk

Duchamp i puslebiter

av Katrine K

Vi har lest: The Duchamp Dictionary  av Thomas Girst

The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

Detalj fra The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

454px-Duchamp_Fountaine

Marcel Duchamp: Fountain (1917). Foto: Alfred Stieglitz/Wikimedia Commons.

Marcel Duchamp (1887-1968) var en fransk-amerikansk billedkunstner, og en av de mest innflytelsesrike innen utviklingen av den moderne kunsten på 1900-tallet. Duchamp startet sin karriere som kunstmaler, men forlot dette til fordel for blant annet å signere masseproduserte objekter (kjent som «ready-mades»). Han utfordret den tradisjonelle oppfattelsen om hva kunst kunne være, og ble blant annet svært berømt for verket Fountain (1917), en porselens-pissoarskål signert med pseudonymet R. Mutt.

The Duchamp Dictionary

Forfatter, kunsthistoriker og Duchamp-ekspert Thomas Girst har laget en hel ordbok om Marcel Duchamps liv: The Duchamp Dictionary (2014). Alfabetisk ordnet, selvfølgelig, med Duchamps egne sitater, kunsthistoriske forklaringer og biografiske underfundigheter fra kunstnerens liv. Valg av bokformat er ikke tilfeldig. Duchamp, som mange av hans surrealist-venner, hadde en forkjærlighet for ordbøker, atlas og oppslagsverk. I følge forfatteren moret han seg ofte, i sosiale lag, med å slå opp tilfeldige ord og uttrykk i en gammel, illustrert Larousse.

SCIENCE

When asked about the influence of science on his work, Duchamp admitted only an `ironic` one: I don`t believe in the explanation, so I have to give a pseudo one: pseudoscientific. I`m a pseudo, all in all.

The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

I 1967, et år før han døde, publiserte han verket À l`infinitif  («The White box») , en boks fylt med egne notater og skriblerier, – mange samlet i en mappe som het «Dictionaries and Atlases». Duchamp stilte spørsmål ved den gjengse ideen om hva som kjennetegnet et oppslagsverk, – kanskje trenger det ikke inneholde absolutte sannheter? Blant hans notater, lå det et råd til leserne:

«Look through a dictionary and scratch out all the `undesirable` words. Perhaps add a few -Sometimes replace the scrathced out words with another.»

En selverklært ikke-kunstner

Girst skriver i forordet at den største friheten han tok da han lagde boka, var å kalle Duchamp for en kunstner. Duchamp selv foretrakk å kalle seg en «an-artist», dvs en ikke-kunstner:

  AN-ARTIST

[…] An-artist, meaning no artist at all. That would be my conception. I don`t mind being an an-artist.

Med The Duchamp Dictionary ønsker Girst å spre kunnskap og interesse om en av de mest intellektuelle individene i moderne tid, og han vil gjerne nå ut til allmennheten. Kanskje lykkes han med det;  det føles ganske lett å lese denne boka, selv om den er svært innholdsrik. Man kan jo hoppe og sprette rundt som man vil, legge fra seg boka en stund for deretter å velge en tilfeldig bokstav og få et visdomsord eller en morsom detalj, som den at Duchamp elsket sjokolade. Så får man sette sammen puslebitene, en for en. Og se om man får tak i hele bildet. Boka er dessuten en estetisk perle, med illustrasjoner i form av surrealistiske collager, av Luke Frost og Therese Vandling.

The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

 CONTRADICTIONS

Duchamp is not a riddle to be solved. He and his work simply cannot be grasped or pinned down by any explanation, formula or key. Maybe this is another of his contributions to our understanding of art: to comprehend that our quest for clarity is futile and complex thoughts are just as true as their opposite may be. «There is no solution because there is no problem.» […]

HATE

«What`s the use of hating? You`re just using up your energy and die sooner.»

 

JOBS

At some point in his life, Duchamp was one, or a combination, of the following: professional chess player, curator, (self-)publisher, painter, volunteer for military services, artist, graphic designer, art dealer, French teacher, lecturer, critic, gambler, printer, photographer, inventor, translator, librarian, executor of several wills, writer, the secretary to a French war mission during the Second World War, and, from 1961, an honorary doctor of humanities at Wayne State University in Detroit. He was a self-declared window maker, bricoleur or simply a breather.

5

The Duchamp Dictionary (2014) av Thomas Girst. Foto: Magifabrikk

– Hvis du vil finne ut mer om Marcel Duchamp, kan du også besøke nettstedet Toutfait.com, et akademisk online-arkiv dedikert Duchamp og hans tilhengere. (Tout-Fait er den franske oversettelsen av «Ready-made»)