Vakkert og mytebrytende om kråker


av Katrine K

Vi har lest: Kråker. Et portrett  av Cord Riechelmann

 

Alle kjenner dem, omtrent ingen liker dem. Kråker har kolonisert nesten hele kloden, og så godt som alltid holdt seg i nærheten av mennesker. Det kan se ut som om de allerede har vært til stede overalt hvor man kommer.

Boka Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann
Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

En liten, ravnsvart bok som vil vekke din interesse

Det fins mange fuglebøker, men det er ikke ofte man finner bok som i sin helhet er viet kråker. Boken Kråker.  Et portrett (Forlaget Press 2014) er en litt annerledes fuglebok, skrevet av den Berlin-baserte forfatteren Cord Riechelmann. Han har studert biologi og filosofi og har blant annet bakgrunn som dyre-journalist. Den prisbelønte bokdesigneren og forfatteren Judith Schalansky har redigert og formgitt boken. I tysk utgave inngår den i en serie vakkert utformede bøker om naturkunnskap, kalt Naturkunden.

Boka Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk
Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

Grenseutvidende

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk
Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

I bokens første del blir vi kjent med kråkene gjennom flere frittstående fortellinger. Disse fortellingene oppleves som noe midt mellom skjønn- og faglitteratur, -her er en miks av forfatterens egne opplevelser og forskningsbasert kunnskap. Dessuten er boken også en bildebok, med vakre illustrasjoner hentet fra gamle fuglebøker. Ideen bak Naturkunden-serien er da også å krysse og utvide grensene mellom filosofi og biologi, form og innhold, naturvitenskap og litteratur.

Språket kan innimellom virke noe omstendelig, og for lesbarhetens skyld kunne det ha vært litt mer luft mellom avsnittene. Det er allikevel lett å la seg rive med av forfatterens lidenskap til disse sagnomsuste fuglene, som har satt dype spor i vår historie. Det er også interessant å lese hvordan de på geniale måter tilpasser seg menneskenes liv. Ravnene i Canada, for eksempel, drar nytte av et trafikalt lyskryss:

 

Når det blir rødt lys, kaster de nøtter i veibanen, og når bilene har kjørt over dem og er borte igjen, plukker de opp innholdet.

 

Fra ur-kråke til urban kråke

Med ordet kråke tenker de fleste kanskje på den gråsvarte fuglen “Alminnelig kråke”. Men kråkefamilien, på latin: Corvidae, omfatter hele 123 arter, deriblant skjære, ravn og nøtteskrike.

I boken kan vi lese at kråkefuglene stammer fra en “urkråke” som levde i den tropiske regnskogen for over tjueåtte millioner år siden. Vi kan også lese om det farefulle livet til by-kråkene i Berlin, og vi kan lese om vikingene, som likte ravnen så godt at de bar en hellig ravnefane når de dro på røvertokt.

 

Folk i de nordiske landene, som ble overfalt, plyndret og myrdet av vikingene, hadde imidlertid et annet syn på de svarte fuglene. For dem var ravnene direkte forbundet med vikingenes ankomst, og dermed også med døden som fulgte med vikingene.

 

Boka Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk
Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

En kråke er ikke bare en kråke: 20 portretter

Andre del av boken er systematisk oppbygd og minner i form om en tradisjonell fuglebok. Her portretteres 20 av de mest kjente kråkeartene, presentert med sine latinske navn og en detaljert illustrasjon. Portrettene er, som resten av boken, preget av forfatterens personlige fortellerstil – som igjen gir personlighet til fuglene:

 

 De gråsvarte kråkene er lekne. Jeg observerte nylig hvordan de akte nedover et bratt tak, fløy opp igjen for så å ake nedover enda en gang.

 

Boka Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk
Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk

Bryter myter

Kråker er historisk sett blitt forbundet med “det onde”. I Hitchcocks berømte film Fuglene, går en kråkeflokk til angrep på uskyldige barn i en skolegård, et av mange eksempler innen kunsten som nører opp under denne oppfattelsen.

Hvorfor har kråkene et så dårlig rykte? Forfatteren forsøker seg på flere forklaringer: 

 

De svarte kråkene finnes omtrent overalt på jorden og har alltid vært omgitt av myter. Kanskje er det på grunn av deres svarte farge at de ofte er blitt forbundet med død og ulykke. Kanskje er det deres intelligens som skremmer oss.

 

Trinn for trinn klarer forfatteren faktisk å bryte ned de fleste mytene, og tilbake står da noen helt unike fugler: kråkene,slik de egentlig er. – For kråker er jo de mest trofaste partnere som fins. De elsker å leke og har en utpreget humoristisk sans. De kommer i mange ulike og særegne utgaver. Dessuten kan de både lage og bruke verktøy. Tenk det!

Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk
Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann. Foto: Magifabrikk
8b
Boken Kråker: Et portrett (2014) av Cord Riechelmann er i samme format som den tradisjonelle fugleboka Fuglene i farger av Rolf Vik (1953). Foto: Magifabrikk

3 kommentarer til “Vakkert og mytebrytende om kråker”

  1. Hei!
    Ein liten forteljing om ei skjor og ei kråke:
    Ein dag hadde kona mi skore opp reistar av eit brød og kasta bitane til sauene ute på jordet.
    Dette vart observert var såvel ei kråke som ei skjor.
    Kråka har reiret sitt om lag 100 m frå smulane, skjora ca 50 m. Så starta tevlinga: Kven kan kapre dei fleste smulane? Om lag 20 m frå smulane står eit eldhus med gråsteinsmur. Skjora fann ut at den muren var ideell til mellomlagring. Ho gøymde altså bitane mellom steinene i muren, for så å ta dei att seinare. Skjora fekk dermed berre ein femtedel av avstanden til lageret sitt i høve til kråka, og sakna dermed brorparten av bitane.
    Den gongen var altså skjora den smartaste.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *